NIBIO Norsk landbruksrådgivning

Informasjon

Her kan du få informasjon om de forskjellige delene i VIPS, fra utdypende forklaringer av de ulike modellene som er brukt i varslingen til informasjon om klimastasjoner og skadegjørere. Informasjonssidene er delt opp i de hovedkapitlene som er listet opp under. Ved å trykke på kapitteloverskriftene kommer du til riktig side i dokumentet.

Sidene blir kontinuerlig oppdatert.

  1. Varslingskonseptet
  2. Klimastasjon
  3. Fellestasjon
  4. Skadegjørere - modeller
  5. Fakta om skadegjører/nytteorganisme
  6. Plantevernmidler
  7. Biologiske plantervernmidler
  8. Kodeverk brukt i VIPS - forklaringer
  9. Andre modeller
Utskriftsvennlig versjon


Skadegjørere og modeller

Frukt og bær

Potet og grønnsaker

Korn og oljevekster

Frukt og bær

Til toppen av siden

Epleskurv.

Kontaktpersoner: Håvard Eikemo haavard.eikemo@bioforsk.no
Arne Stensvand arne.stensvand@bioforsk.no

Infeksjon (Mills' tabell)


Data som inngår i beregningene, og presentasjon av varsler
Inndata til modellen Enhet
Dato for grønn spiss Dato
Lufttemperatur i 2m/ lufttemperatur i frukttre(TM/TMf) °C Timeverdi
Bladfuktighet (BT/BTf/BTff) %, relativ fuktighet Timeverdi
Varsel: infeksjonsfare, - akkumulert verdi – for hver time med bladfuktighet Verdi = 0 Timeverdi
  • Gult varsel: Når akkumulert verdi for infeksjonsfare passerer 90
timeverdi
  • Rødt varsel: Når akkumulert verdi for infeksjonsfare passerer 100
timeverdi
Akkumulert verdi for infeksjonsfare settes lik 0 etter 8 timer hvis bladfuktighet <20 i 7 timer

Det må være fuktighet på blad, skudd eller frukter i et visst temperaturavhenging tidsrom for at sporene til skurvsoppen skal kunne infisere. Infeksjonstabellen, ofte kalt Mills' tabell, sier hvor lang fuktighetsperioden må være ved ulike temperaturer for at infeksjon skal kunne skje. Ved optimal temperatur, rundt 20 °C, er denne perioden på 6 timer for askosporer.

Infeksjonsfaren blir uttrykt ved hjelp av en akkumulert verdi - i form av et tall større enn null. Tallet øker for hver time med bladfukt. Når tallet for infeksjonsfare passerer 90, presenteres varselindikatoren som en gul firkant (mulig fare). Når tallet passerer 100, presenteres en rød firkant - som symbol for infeksjonsfare.

7 timer sammenhengende med bladfukt mindre enn 20 min/time vil nullstille tallet for infeksjonsfare fra og med 8.time.

Skurvvarslene er et viktig hjelpemiddel for dyrkerne til å optimalisere sprøytetidspunktene. Sprøyting etter skurvvarsel forutsetter at en har tilgang til effektive kurative soppmidler.

Sesongoppstart

Dato for sesongoppstart vil som regel samsvare med tidspunktet for når 50 % av blomsterknoppene hos tidligblomstrende eplesorter som Gravenstein og Summerred er på stadiet "grønn spiss". På dette tidspunktet vil vanligvis også de første askosporene til skurvsoppen være modne og klare til kasting. Datoen vil normalt variere litt fra distrikt til distrikt.

Tolking av varsel

Varslene beregnes med grunnlag i målinger av bladfuktighet og temperatur på en rekke automatiske værstasjoner. Varslene blir oppdatert hver time på dagtid i vekstsesongen. Grønn farge betyr at det ikke har vært forhold for epleskurvinfeksjon gjeldende dag. Gul farge indikerer at det kan forventes et skurvvarsel i løpet av de nærmeste timene dersom værstasjonen fortsetter å registrere bladfuktighet. Varselsymbol med rød farge viser at det har vært forhold for skurvinfeksjon gjeldende dag. Klokkeslettet angir når de første sporene antas å ha infisert. Ved kontinuerlig rødt varsel over flere dager, vil det ikke bli satt inn noe nytt klokkeslett de påfølgende dagene.


Tolking av varsel om fare for epleskurv Presentasjon varsel om epleskurv i VIPS

Nedenfor følger kolonneoverskrifter og forklaring til presentasjon av epleskurvvarsler:

Tabell 1. Forklaring til presentasjon av epleskurvvarsler.
Kolonneoverskrift Forklaring
TM: Middeltemperatur for foregående time
BF: Bladfuktighet, minutter i løpet av foregående time
RR: Nedbør, i mm for foregående time
%Sp.mod: % Sporemodning etter Gadoury & MacHardy's modell (se eget avsnitt)
Stadium: Skurvsoppens utviklingsstadium(askosporer eller konidier)
Verdi Tilvekst av infeksjonsfare for foregående time
Inf.fare: Akkumulert infeksjonsfare
Status: Varsel om infeksjonsfare(grønt, gult eller rødt rektangel)

Sporemodning (Gadoury & MacHardy)

I USA er det utarbeidet en modell for askosporemodning som er tilpasset norske forhold. Modningen er en funksjon av akkumulert varmesum (sum graddager [døgngrader]) fra en bestemt startdato (= når de første sporene er modne) og beregner lengden av tidsrommet for når det fare for primærinfeksjoner. Ved lange perioder uten nedbør eller langvarig nattedogg (mer enn 7 dager) vil akkumuleringen av døgngrader bli stanset. Døgngradeakkumuleringen vil starte igjen så snart det kommer nedbør. Mange eller lange perioder uten nedbør vil føre til en forlenging av primærsesongen (infeksjon av askosporer).

Sporemodning for epleskurv

Graf som viser sporemodning.

Sesongoppstart

Dato for sesongoppstart vil som regel samsvare med tidspunktet for når 50 % av blomsterknoppene hos tidligblomstrende eplesorter som Gravenstein og Summerred er på stadiet "grønn spiss". På dette tidspunktet vil vanligvis de første sporene til skurvsoppen være modne og klare til kasting. Sporemodningen blir også fulgt ved hjelp av mikroskopiske undersøkelser ved Bioforsk Plantehelse på Ås. Startdatoen vil normalt være forskjellig fra distrikt til distrikt.

Tolking av varsel

Beregningene skjer på grunnlag av temperatur og bladfuktighet målt på automatiske værstasjoner. Varslene blir normalt oppdatert hver time mellom kl 0700 og 2300. Tallene i kolonnen %Sp.mod i tabellen viser prosent akkumulert sporemodning. Akkumulering av verdien for sporemodning stanses i tørre perioder, dvs perioder på mer enn 4 dager uten nedbør eller langvarig nattedogg. Når verdien nærmer seg 100 % vil det være minimalt med askosporer igjen i gammelt bladverk på bakken, og faren for nye primærinfeksjoner vil da være liten.

Skurv på undersiden av et epleblad

Skurv på undersiden av et epleblad. Foto: Dag Røen

Skurv på frukt

Skurv på frukt. Foto: Dag Røen

RIMpro

RIMpro er et kombinert varslings- og simuleringsprogram for eple- og pæreskurv utviklet av Marc Trapman, Bio Fruit Advies, Nederland. Fra og med sesongen 2004 har RIMpro blitt lagt ut som nettapplikasjon med daglige automatiske oppdateringer av værdata og varsel. Skurvvarsel blir generert som grafer i et diagram under menyvalget Varsling/RIMpro.

Primære skurvinfeksjoner (forårsaket av askosporer) 

Epleskurv overvintrer i første rekke som askosporer i gammelt bladverk på bakken. Sporene blir kastet i regn og kan infisere nye blad, skudd og frukter i tråd med forutsetninger i Mill's skurvtabell og modifiserte utgaver av denne. RIMpro bygger på dette og varsler den relative infeksjonsfaren (RIMverdi) for skurv og peker ut perioder med stor infeksjonsfare og perioder som er mindre risikofylt basert på en forventet normalfordeling i kastinga av askosporer. Desto flere sporer som er kastet og til lengre fuktighetsperioden er, desto høgere RIMverdi og følgelig større infeksjonsfare. Svært høge verdier, over 300, forekommer sjelden mer enn 2- 4 ganger pr. sesong, og disse bør alle sprøyte mot, selv i skurvsterke sorter. Merk ellers at enhver RIMverdi, vil kunne medføre infeksjonsfare dersom sorten er utsatt for skurv og smittepresset er stort. 

Den absolutte infeksjonsfaren under en infeksjonsperiode er ikke bare avhengig av RIMverdi, men også smittepress, sort og vekstnivået i frukthagen. Til sammen utgjør disse faktorene den samla infeksjonsfaren og avgjør hvilken strategi som bør settes inn mot skurv (se tabell 2 og 3). Nedbør, temperatur, sollys og tilvekst etter sprøyting er viktige faktorer som påvirker nedbryting og fortynning av plantevernmidler. Disse elementene må også vurderes før ny sprøyting settes inn.

Tabell 2. Inndeling av eplefelt i risikoklasser(infeksjonsrisiko) for epleskurv etter smittepress og sort gjennom primær infeksjonsperiode.
Smittepress
- Registrering siste høst
Skurvmottakelighet hos eplesortar
Liten Middels Svært mottakelig
Aroma, Discovery, Idunn, K. Schneider, Katinka, Katja, Nanna Delcorf, Eir, Elstar, Prins, Quinte, Siv Carroll, Geneva, Early, Gravenstein, Julyred, Summerred, Sunrise, Vista Bella, Åkerø
<10% angrepne skudd Lav Lav Middels
10-30% angrepne skudd Lav Middels Høg
> 30 % angrepne skudd Middels Høg Svært høg


Tabell 3. Bekjempelsesstrategi mot primærinfeksjon av epleskurv i eplefelt med forskjellig infeksjonsrisiko
Risikoklasse Strategi skurvbekjempelse
Lav
  • Forebyggende eller kurativt med fulle doser ved RIM-verdier over 250 - 300
Middels
  • Forebyggende eller kurativt med fulle doser ved RIM-verdier over 150
  • Dersom forebyggende sprøyting er gjennomført, bør det i tillegg sprøytes kurativt ved RIM-verdier over 250 - 300
Høg
  • Redusere smittepress (fjerne gamle blad på bakken, sprøyte med urea.
  • Sprøyte forebyggende framfor hver mulig infeksjonsperiode
  • I tillegg sprøyte kurativt ved RIMverdier over 150

Sekundær skurvinfeksjoner (forårsaket av konidiesporer)

Konidiesporer blir spredd fra overvintret mycel på 1-2 år gamle kvister (greinskurv) og knoppskjell og fra primærinfeksjoner på blad, skudd og frukter gjennom vekstsesongen. I tilfelle greinskurv eller mycel under knoppskjell, anbefaler vi forebyggende sprøyting før regn med kopperoksyklorid (Kopperkalk Bayer) eller ditianon (Delan) fra grønn spiss uavhengig av Rim-verdi.

Så snart det er synlige flekker av skurv i frukthagen, er sekundære skurvinfeksjoner viktigere enn primære infeksjoner. For vurdering av skurvstrategi, må man derfor bruke grafen for sekundære infeksjoner.

Konidiesporer spres med regndråper (eller ved vanning), og dersom blader og frukter holder seg fuktig, kan disse sporene spire og forårsake infeksjon. Unge, enda ikke fullt utvikla blad er mest mottakelige. Fruktene blir også mindre mottakelige når de blir eldre (lengre fuktighetsperiode eller større infeksjonspress er nødvendig for infeksjon). Derfor er en lengre bladfuktighetsperiode nødvendig i juli/august, enn i mai/juni for infeksjon.

På utsatte sorter kan skurvinfeksjoner øke dramatisk i løpet av kort tid. Sterktvoksende tre har relativt mange unge blad og er derfor ekstra utsatt. Bekjempingsterskel for utsatte sorter i kraftigvoksende felt, må derfor være lav. Hos mindre utsatte sorter og i felt med tidlig vekstavslutning, er infeksjonsfaren mindre og bekjempingsterskelen kan derfor settes høyere.

Vurdering av smittepress er basert på kontroll av minst 100 skudd pr. felt. Kontrollèr 5 langskudd på minst 20 tre og velg ut representative tre og skudd fordelt over hele det aktuelle feltet. Resultatet av kontrollen er kun gjeldende for det undersøkte feltet! Før det blir beslutta at sprøyting skal opphøre, må feltet kontrolleres på nytt etter 4 uker.


Tabell 4. Grenseverdier for skurvbekjempelse om sommeren
Skurvmotakelighet hos eplesort Liten Middels Svært mottakelig
Sort: Aroma, Discovery, Idunn, K. Schneider, Katinka, Katja, Nanna Delcorf, Eir, Elstar, Prins, Quinte, Siv Carroll, Geneva Early, Gravenstein, Julyred, Summerred, Sunrise, Vista, Bella, Åkerø
Periode Grenseverdi, % skurvangrepne skudd
Ca 15. juni 1% 0 0
Ca 15. juli 2% 2% >0%
Ca 15. august og seinere 7% 7% >0%


Tabell 5. Bekjempelsesstrategi om sommeren
Angrepsnivå Behandling
Under grenseverdi Kun sprøyte dersom RIMpro- varsler fare for infeksjon på frukter
Over grenseverdi Forebyggende sprøyting rett før eller i starten av varsel om bladinfeksjon

Pæreskurv

Eple- og pæreskurv er to ulike sopparter med tilnærmet samme biologi. Likevel er det forskjeller:

  • På pære blir først og fremst bladundersidene angrepet av skurv

  • Fruktene er spesielt utsatt for angrep og trenger både kortere fuktighetsperiode og mindre smittepress enn epleskurv for at sporene skal kunne infisere

  • Pære er spesielt utsatt for å utvikle greinskurv

  • Greinskurv på pære kan overleve i 2- 3 år og produsere konidier fra før grønn spiss til seint på høsten

På grunn av at pæreskurv i stor grad overvintrer som greinskurv, er det vanskelig å sette opp tabeller over bekjempelsesstrategi basert på sorter og smittepress. I praksis anbefaler vi i tilfelle greinskurv, som for eple, å sprøyte forebyggende før regn med kopperoksyklorid eller ditianon fra grønn spiss uavhengig av RIM-verdi. Videre må grafen for sekundærinfeksjoner og varsel generert her brukes i stedet for varsel basert på kasting av askosporer.
For utfyllende opplysninger se: http://www.biofruitadvies.nl

Nedenfor er gjengitt et bilde av grafen som presenterer varslene som lages av RIMpro, med forklaring til de ulike elementene.







--->

Innstillinger for RIMpro

Tabell 6. Innstillingene for RIMpro som er benyttet ved presentasjon i VIPS i de siste sesongene
Ledetekst i vinduet Maturation of ascospores Verdier brukt fra og med 2009 (dd-mm) Forklaring
Biofix: Date for first ejectable ascospores: (varierer med sted/værstasjon) Dato for grønn spiss
Biofix: Date for total leaflitter decay: 15-7 Dato der alt bladmaterialet på bakken (smittekilde) er nedbrutt
Threshold for maturation days without rain: 7 Antall dager uten regn før modellen som beregner prosent modne sporer blir stanset
Tsum (Base 0ºC, wet) for 50% maturation 250 Angir antall graddager (døgngrader) hvor 50 % av ascosporene er modne

Mer om epleskurv i finner du i Plantevernleksikonet


Eplevikler

Kontaktperson: Nina Trandem nina.trandem@bioforsk.no

Til toppen av siden

Varslingsmodeller

Tradisjonell varslingsmodell

Den tradisjonelle modellen kombinerer overvåkingsfeller og døgngrader. Fare for epleviklerangrep oppstår når følgende tre kriterier er oppfylt samtidig:

  1. Epletrærne har nådd et utviklingsstadium som passer for egglegging,dvs tidligst ved 90-95% kronbladfall hos 'Lobo' eller 'Aroma'
  2. Det er påvist betydelig sverming av epleviklerhanner, dvs ukentlig fangst per oppsatt epleviklerfelle er større enn 10-20 individer (se meldinger i VIPS eller ha egen felle)
  3. Det har vært varmt nok til at eplevikleren har lagt egg (minst 14 grader ved solnedgang) i minst tre av dagene for den ukentlige fangsten i punkt 2. (Se siden VIPS Eplevikler)

Vi kan også legge til et fjerde kriterium, nemlig at det var angrep av eplevikler i hagen det foregående år.

Så snart disse kriteriene er oppfylt, vil hunnene begynne å legge egg. Perioden mellom begynnende egglegging og begynnende eggklekking regnes som riktig sprøytetidspunkt for alle de tre preparatene godkjent mot eplevikler, nemlig diflubenzuron (Dimilin), tiakloprid (Calypso) eller indoksakarb (Steward). For flere detaljer, se etiketter for preparatene. Tidspunkt for klekking kan beregnes her... NB: For alle nåværende godkjente midler mot eplevikler vil begynnende eggklekking være i seneste laget for sprøyting.

Norsk Landbruksrådgivning gir lokaltilpassede råd om valg av sprøytetidspunkt, dosering og middel. I VIPS følger vi med på fangst i ca 15 observasjonsfeller fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Fangstene legges ut som melding i VIPS hver fredag. Men både bestand av eplevikler og værforhold kan variere mye fra hage til hage, og varslene basert på fellestasjonene i VIPS vil ha størst gyldighet helt lokalt. Epledyrkere i distrikter med eplevikler (dvs Sør- og Østlandet) anbefales derfor å henge opp feller i egen hage.



Supplerende modell som har vært tilgjengelig fra 2009: Cydia-modellen i RIMpro

Svakheten med den tradisjonelle modellen er at fellene bare fanger hanner, mens det er hunnene som legger egg. Det er ingen klar sammenheng mellom mengde hanner i fellene og mengden skade som blir i frukten. Marc Trapman i Bio Fruit Advies i Holland har derfor utviklet et kombinert varslings- og simuleringsprogram for eplevikler som kalles Cydia RIMpro. I denne modellen har Trapman lagt inn data, blant annet fra Norge, om hvordan hunnene av eplevikler påvirkes av temperatur og nedbør helt fra larvestadiet. Modellen bruker værdata (historiske og varsler), men ikke observasjoner fra felt.

Lenger sør i Europa er eplevikler til stede i mye større antall enn i Norge, og Trapman-modellen har der vist seg vel så god som den tradisjonelle modellen basert på fellefangst. Men det er minst to grunner til at det tradisjonelle overvåkingssystemet med faktiske observasjoner i hagen ikke bør forlates i Norge: Cydia RIMpro kan ikke si noe om det faktisk er eplevikler i hagen, og heller ikke om utviklingen av trærne (90-95% avblomstring) har kommet langt nok til vellykket egglegging.

Modellen gir tre figurer som viser den relative mengden av hunner, egg og larver. Om disse figurene er riktig beregnet, gir de et meget godt grunnlag for å velge rett sprøytetidspunkt. For å se om modellen gir et riktig bilde av forholdene i din hage, kan du sjekke om start og topp for fellefangst av hanner i hagen stemmer nogenlunde overens med Rimpro-figuren som viser hunnenes flygeaktivitet (nederste figur i Rimpro, blå stolper). Noen dagers avvik kan forventes, siden hannene gjerne er tidligere på vingene enn hunnene. Men er det flere ukers avvik, bør du si fra til lokal rådgiver og være skeptisk til Rimpro-figurene. RIMpro for eplevikler finner du her ...

Ferromonfelle

Gjennomsiktig deltafelle med limplate og feromonkapsel. (Foto: Nina Trandem, Bioforsk)

eplevikler

Epleviklerhann fanget i limfelle. (Foto: Nina Trandem, Bioforsk)

Mer om Eplevikler finner du i Plantevernleksikonet


Rognebærmøll

Til toppen av siden

Kontaktperson: Geir Kjøllberg Knudsen geir.knudsen@bioforsk.no

Varsel om fare for angrep av rognebærmøll beregnes basert på et samarbeide mellom lokale veiledere i fruktdistriktene og Bioforsk Plantehelse. I august måned teller de lokale veilederne antall bærklaser på merka referansetrær av rogn. De høster samtidig en bærprøve som sendes til Bioforsk Plantehelse. Angrepsgrad av rognebærmøll i rogn bestemmes. Parasitteringsgrad i møll larvene bestemmes. Dermed kan mengden rognebærmøll som overvintrer beregnes. Følgende vår telles blomsterklasene på de samme referansetrærne, og det er enkelt å regne ut om det blir nok bær på rogna til at møllet legger eggene sine der. Bare hvis det blir for lite bær på rogna vil møllet angripe eple.

Beregn tidspunkt for utviklingstrinn hos rognebærmøll

Fordi utviklingen hos rognebærmøll er temperaturavhengig kan utviklingshastigheten variere i forskjellige distrikter. Tidspunktet for de forskjellige utviklingstrinnene kan beregnes ved hjelp av varmesum (akkumulerte graddager [døgngrader], dg) etter full blomstring hos rogn.

Du kan selv anslå tidspunkt for full blomst hos rogn i nærheten av egen hage. Full blomst er definert slik: 50 % av klasen er dekket av åpne blomster.


Rogn i full blomst (foto: Sverre Kobro, Bioforsk)

Fordi blomstringen kan variere litt selv over korte avstander kan det oppleves litt vanskelig å fastslå tidspunktet, spesielt i angrepsår da blomstermengden hos rogn er liten. Vi har erfaring for at anslaget gjøres best på litt avstand (for eksempel fra bilen), og du kan plutselig oppdage at full blomst var i går. Nedenfor følger beskrivelse av hvordan antallet graddager (døgngrader) beregnes i VIPS. Beregning gjøres på siden VIPS - varmesum og nedbør

  • Velg værstasjon
  • Tast inn dato for full blomst (fra og med dato)
  • Trykk OK

Du får nå beregnet antall graddager (døgngrader) fra den oppgitte dato for full blomst hos rogn.
- Rognebærmøll starter svermingen etter 174 dg.
- Eggleggingen starter etter 320 dg.
- De første eggene klekker etter 556 dg.



Potet og grønnsaker

Potettørråte

Kontaktperson: Ragnhild Nærstad ragnhild.naerstad@bioforsk.no

Tørråtevarsling i VIPS består i 2015 av 4 elementer:

  • Oversikt over tidlige funn av tørråte i viktige potetdistrikt (Web-Blight, EuroBlight)
  • Negativprognose - som gir informasjon om når det er aktuelt å starte sprøyting (Sprøytestart)
  • Førsunds modell - som beregner om det er fare for tørråteinfeksjoner eller ikke ut fra værdata (Sprøyteintervall)
  • Nærstads modell - en ny varslingsmodell for tørråtespredning som kan brukes på linje med Førsunds modell til å bestemme sprøyteintervall. Modellen beregner risikoen for sporeproduksjon med påfølgende spredning og infeksjon. Modellen vil på sikt erstatte Førsunds modell.

Overvåking av tidlige funn (Web-Blight, observasjon) Til toppen av siden

Norsk Landbruksrådgivings enheter i de viktigste potetdistriktene (Rogaland, Agder, Viken, SørØst, Oppland, Hedmark, Solør-Odal, Nord-Trøndelag, Landbruk Nord) foretar regelmessig observasjoner av eventuelle tørråteangrep i faste og tilfeldige potetfelt. Data om ulike funn blir presentert i kart og tabellform. Tabellen gir oversikt over funnsted, felttype, sort, spiredato, observasjonsdato, angrepsgrad og vekststadium. Opplysningene vil være nyttige blant annet ved vurdering av smittepress i ulike distrikter.

Link til WebBlight

Førsunds modell (varsel)

Modellen beregner om det er fare for tørråteinfeksjoner ut fra værdata. Smitte må imidlertid være tilstede for at infeksjoner virkelig skjer. Følgende kriterier må være oppfylt for at modellen beregner infeksjonsfare:

  • Maksimumstemperatur i døgnet: >=16 °C (>=15 °C for fylkene fra Sør-Trøndelag og nordover, samt stasjonene Roverud og Åsnes)
  • Minimumstemperatur i døgnet: >=8 °C.
  • Sum nedbør i døgnet: >=0.2 mm
  • Relativ luftfuktighet klokka 12 (normaltid): >=75%

Negativprognose

Fra en bestemt startdato (50% oppspiring av potetene) akkumuleres daglige risikoverdier basert på værdata (temperatur, relativ luftfuktighet og nedbør). Risikoverdien er en sum av værets innvirkning på tørråtesoppens spiring/infeksjon, sporulering og mycelvekst. Det korrigeres for tørkehemming av disse prosessene. Etter at den akkumulerte risikoverdien har nådd en viss grense (150) er det fare for primærangrep dersom man får en dag med høy daglig risikoverdi (>7). Modellen vil være et supplement til kriteriet "radlukking" for bestemmelse av første sprøyttidspunkt. Høye daglige risikoverdier vil normalt forekomme på dager med varsler ut fra Førsunds modell, og negativprognosemodellen vil derfor være en ekstra sikkerhet i at en fanger opp dager med infeksjonsfare.

Nærstadmodellen

Om modellen

Modellen er laget av forsker Ragnhild Nærstad, Bioforsk Plantehelse, på grunnlag av resultatene fra forskingsprosjektet NORPHYT. Modellen beregner risikoen for sporeproduksjon med påfølgende spredning, overlevelse og infeksjon på grunnlag av værdata. For at infeksjonen virkelig skal skje må det være smitte til stede.

Den nye tørråte modellen er basert på forsøk over flere år hvor testplanter av potet, dyrket i veksthus, har blitt eksponert et døgn for smitte fra andre potetplanter i et potetfelt med tørråte på friland. Tørråteangrepet på disse testplantene har blitt sammenholdt med værforholdene de dagene de er eksponert. På basis av dette er det laget en modell. Modellen beregner hvor gunstig været er for sporeproduksjon med påfølgende sporespredning, overlevelse og infeksjon av sporene. Modellen er laget slik at risikotallene øker med angrepet i testplantene. Terskelverdien på 2,5, som gjør at varslet blir rødt, tilsvarer at det i gjennomsnitt ble en tørråteflekk per testplante eksponert i potetfeltet som hadde mye smitte. Høye verdier betyr at værforholdene gir stor risiko for infeksjon hvis det er smitte til stede.

Data

Modellen bruker følgende parametere som timeverdier:

  • Lufttemperatur i 2m høgde(TM)
  • Relativ luftfuktighet i 2m høgde(UM)
  • Nedbør, mm (RR)
  • Vind i 2m høgde(FM2)
  • Vind i 10m høgde(FF)
  • Netto stråling, Wh/m2
  • Kortbølget globalstråling, Wh/m2 (Q0)
  • Bladfuktighet i 2m høgde, minutter/t (BT)
  • Metningstrykk=0.61078*EKSP(17.269* TM /(TM +237.3)), kP

Sporeproduksjon

Det må være fuktig, med metningsdeficit under 220 Pa (over ca 90 % luftfuktighet), i minimum 87 timegrader for å sette i gang sporeproduksjonen. Jo lenger fuktperioden er jo mer sporer blir produsert. Ved metningsdeficit mellom 220 og 520 Pa reduseres sporeproduksjonen, og ved metningsdeficit over 520 Pa stopper den. Ved dette vanndamptrykket tørker sporebærerne inn.

Sporespredning og sporeoverlevelse

Sporene spres ut i luften når luftfuktigheten synker. Fritt vann på bladene hemmer sporespredning til luft. Regn vasker ned en del av sporene. Ved sterkt sollys dør en stor andel av de frigitte sporene. En time med sterkt sollys dreper ca 95 % av de eksponerte sporene.

Risiko for tørråte

Sporene trenger fritt vann for å spire, enten fra nedbør eller dugg. Det må være vått på bladene i minimum 40 timegrader for at sporene skal rekke og både spire og infisere. Jo lenger den våte perioden er jo høyere andel av sporene rekker å infisere.
Risiko for tørråte beregnes slik:
Risiko= (TSWH(t) /40)*VRS(t) *IR(t)
TSWH(t) =temperatursum for timer med bladfukt
VRS(t) =tilgjengelige sporer som er spredt
IR(t) = Infeksjonsrisiko

Når Risiko < 1 settes varselsymbolet til grønt
Når Risiko er mellom 1 - 2,5 settes varselsymbolet til gult
Når Risiko > 2,5 settes varselsymbolet til rødt

Tolking av varsler fra alle modeller

Første sprøyting

Det er normalt ikke nødvendig med tørråtesprøyting før radlukking. Ved langvarig tørråtevær kan det i områder med tidligpotetdyrking og/eller i år med mye primærsmitte være nødvendig å behandle før dette tidspunkt. Dersom de akkumulerte risikoverdiene i negativprognosemodellen når 150 tidligere, bør en starte sprøytingen ved første varsel etter "Nærstadmodellen" eller "Førsunds modell" etter dette tidspunktet.

I år med lange perioder med våt jord i juni har det vært funn av tørråte tidligere enn det Negativprognosemodellen tilsier. Sammenhold av tidspunktet for tidlige tørråtefunn i Norge de ti siste årene (2003-2012), og tørråterisikoen målt med Nærstad modellen, viser at det ikke har blitt funnet tørråte (i felt uten dekking) før det har vært minst to perioder med høy tørråterisiko (dager med flere timer med tørråterisiko over 10) i kombinasjon med våt jord (to uker med vannmetning). Basert på dette blir tilrådningen nå å begynne tørråtesprøytingen i felter med våt jord dagen før den andre perioden etter spiring med høye tørråterisikoverdier ut i fra Nærstad modellen.

Påfølgende sprøyting

Ved varsel om fare for tørråteinfeksjoner (Nærstadmodellen eller Førsunds modell ), bør sprøyting vurderes ut fra den aktuelle sortens mottakelighet, middelvalg og tidspunkt for forrige behandling. Det er størst fare for infeksjon når det varsles to eller flere dager etter hverandre, og når tørråte er observert i området

Tørråtemidlene har best effekt hvis de brukes forebyggende. Infeksjon skjer normalt i morgentimene. Det betyr at det bør sprøytes i dag hvis det er varslet fare for tørråteinfeksjon i morgen, når potetene har liten beskyttelse igjen etter siste sprøyting. Sprøyting gir beskyttelse i 7 til 14 dager avhengig av middel og dose og vekstforhold. Det er bare under ekstreme forhold med kraftig risvekst og høy tørråterisko hver dag eller bruk av lave doser (10 - 50% av normal dose), det er behov for å sprøyte oftere enn hver 7. dag.

Mer om potettørråte i finner du i Plantevernleksikonet




Salatbladskimmel

Kontaktperson: Berit Nordskog berit.nordskog@bioforsk.no

Varslingsmodellen Til toppen av siden

Modellen beregner om det er fare for bladskimmelinfeksjoner ut fra værdata. Smitte må imidlertid være tilstede for at infeksjoner virkelig skjer. Kriterier for både sporulering og infeksjon må være oppfylt for at modellen beregner infeksjonsfare:

  • Sporulering: Relativ luftfuktighet større eller lik 93% i minst 4 timer når det er mørkt
  • Sporespredning og infeksjon: Minst 3 timer sammenhengende med bladfukt i løpet av dagen eller påfølgende natt
  • Mislykket infeksjon: Perioder med bladfukt som varer mindre enn 3 timer medfører at sporene begynner å spire, men ikke rekker å infisere før de tørker. I slike tilfeller gis det IKKE varsel, selv om det skulle oppstå en periode med bladfuktighet over 3 timer senere samme dag eller påfølgende natt.

Tolking av varsler

Salatbladskimmel opptrer vanligvis på ettersommeren, og er ikke årviss i alle områder med salatproduksjon. Det er derfor viktig å vurdere om det er fare for smitte, og dermed om det er behov for å sprøyte.


Salatbladskimmel

Salatbladskimmel. (Foto: Erling Fløistad, Bioforsk)

Ved varsel om fare for bladskimmelinfeksjoner bør sprøyting vurderes ut fra de aktuelle salatsortenes resistens mot bladskimmel og tidspunkt ved forrige behandling. Har det gått mer enn 7 dager fra siste behandling, sjekkes VIPS hver formiddag. Det er normalt ikke aktuelt å sprøyte oftere enn hver 10. dag, men ved hyppig varsel og påvist angrep av salatbladskimmel i området kan man vurdere en ny behandling ved varsel dersom det er mer enn 7 dager siden forrige behandling.

Mer om salatbladskimmel finner du i Bioforsk TEMA: Strategier for bekjempelse av salatbladskimmel og i Plantevernleksikonet


LøkbladskimmelTil toppen av siden

Kontaktperson: Berit Nordskog berit.nordskog@bioforsk.no

Varslingsmodell

Varslingsmodellen Downcast er utviklet av de Visser (1998) i Nederland, og beregner om det er fare for linfeksjoner av bladskimme ut fra værdata. Smitte må imidlertid være tilstede for at infeksjoner virkelig skjer. Kriterier for både sporulering og infeksjon må være oppfylt for at modellen beregner infeksjonsfare (rødt varsel).

Varsel om sporulering beregnes på grunnlag av høy relativ luftfuktighet (RF) om natta (over 92 %). Sporulering kan forekomme ved temperaturer fra 4 til 26 °C (optimalt 12-20 °C). Det gis en sporuleringsverdi fra 1-3 beregnet utfra varighet av høy RF og temperatur, hvor 3 indikerer optimale forhold for sporulering. Det gis ikke varsel dersom det er registrert nedbør mellom kl 00.00 og 06.00, eller det var høy temperatur foregående dag (flere timer med temperatur over 27 °C).

Varsel om infeksjon baseres på bladfuktighet. En direkte infeksjon krever minimum to timer bladfuktighet morgenen etter sporulering (optimal temperatur 6-16 °C). Senere infeksjoner kan forekomme opptil 72 timer etter sporulering, og krever minimum 144 minutter bladfuktighet i løpet av en 3 timers periode. Det antas at alle sporene spirer samtidig, og det beregnes kun ett infeksjonsvarsel per sporuleringsvarsel.

Mislykket infeksjon: Kortvarige perioder med bladfuktighet (90-150 minutter i løpet av en 5 timers periode) kan medføre at sporene spirer og dør. I slike tilfeller gis det IKKE varsel. (neste varsel forutsetter nytt sporuleringsvarsel).

  • Varsel om sporulering (sporuleringsverdi 1-3) gir gult varsel
  • Varsel om infeksjon gir rødt varsel og kan gis inntil tre døgn etter beregnet varsel for sporulering

Referanse:
de Visser, C.L.M. 1998. Development of a downy mildew advisory model based on downcast. European Journal of Plant Pathology 104: 933-943.

Tolking av varsler

Løkbladskimmel opptrer vanligvis på ettersommeren, og er ikke årviss i alle områder med løkproduksjon. Det er derfor viktig å vurdere om det er fare for smitte, og dermed om det er behov for å sprøyte.

Løkbladskimmel i vårløk

Løkbladskimmel i vårløk. (Foto: Arne Hermansen, Bioforsk)

Ved varsel om fare for løkbladskimmelinfeksjoner bør sprøyting vurderes ut fra smittepress og tidspunkt ved forrige behandling. Har det gått mer enn 7 dager fra siste behandling, sjekkes VIPS hver formiddag, og sprøyting avventes til det går ut nytt varsel. Det er normalt ikke aktuelt å sprøyte oftere enn hver 10. dag, men ved hyppige varsler og påvist angrep av løkbladskimmel i området kan man vurdere et sprøyteintervall ned mot 7 dager.

Mer om løkbladskimmel finner du i Plantevernleksikonet.



SelleribladflekkTil toppen av siden

Kontaktperson: Berit Nordskog berit.nordskog@bioforsk.no

Varslingsmodellen

En enkel varslingsmodell for selleribladflekk er utviklet i Michigan, USA (Lacy 1994) og beregner om det er fare for infeksjon av selleribladflekk ut fra registrerte værdata. Smitte av soppen (Septoria apiicola) må imidlertid være tilstede for at infeksjoner virkelig skjer.

Varsler om infeksjonsfare er basert på minimum 12 timer sammenhengende bladfuktighet.

Referanse: Lacy, M.L. 1994. Influence of wetness periods on infection of celery by Septoria apiicola and use in timing sprays for control. Plant Disease 78, 975-979.

Selleribladflekk i stangselleri

Selleribladflekk i stangselleri (Foto: Erling Fløistad, Bioforsk)

Tolking av varsler

Det arbeides med å validere denne varslingsmodellen under norske forhold. Det anbefales foreløpig å bruke modellen som hjelpemiddel for når en bør intensivere feltinspeksjoner. Dersom smitte er til stede kan det forventes å finne angrep ca 7 dager etter varsel om infeksjonsfare. Varsler om infeksjonsrisiko gis som "gul boks" frem til angrep er registrert. Ved funn av selleribladflekk legges funndato inn i modellen (administreres av Bioforsk), og varslene vil deretter gis som "rød boks" for den/de værstasjonene som ligger nærmest funnstedet.

Mer om selleribladflekk og persillebladflekk finner du i Plantevernleksikonet.



Potetsikade Til toppen av siden

Kontaktperson: Annette Folkedal Schjøll annette.folkedal.schjoll@bioforsk.no

Det er utarbeidet en bekjempingsterskel for potetsikade som kan brukes av den enkelte potetdyrker. Terskelverdien baserer seg på at det gjøres en opptelling i åkeren i juni mens plantene er relativt små, og ut fra hvor mye potetsikade det er i åkeren anbefales det å bekjempe eller ikke bekjempe sikadene.

Opptelling av potetsikadeangrepet

Antall voksne sikader skal telles opp på minst 10 planter spredt rundt i åkeren. Opptellingen på den enkelte plante gjøres som følger: Tre en gjennomsiktig plastpose på størrelse med en søppelpose over en enkelt plante. Det er viktig at dette gjøres raskt når en kommer fram til planten, ellers vil lett noen sikader fly vekk. Det er også viktig at plastposen føres helt ned til jorda rundt planten. Potetplanten ristes deretter kraftig inne i posen. De fleste sikadene vil da fly av planten og havne i plastposen. Posen løftes så opp over planten og lukkes helt igjen. Planten må ikke nødvendigvis løsnes fra jorda for å ristes, men det kan være en fordel å gjøre det dersom planten er forholdsvis stor.

Deretter teller en opp hvor mange voksne, lysegrønne sikader som er i posen. Dersom det er mye lys blir opptellingen enklest ved at en gir sikadene et par minutter til å bevege seg til toppen av plastposen (de beveger seg mot lyset). Dersom det er vått og lite lys blir opptellingen enklest dersom en legger posen på bakken så de lysegrønne sikadene ses mot den mørke jorda. Noter antall sikader i plastposen og gjenta prosedyren på til sammen 10 planter. Summer antall voksne sikader som befinner seg på de 10 plantene.

Bekjempingsterskel for potetsikade

Det bør bekjempes med et skadedyrmiddel dersom det er mer enn 20 sikader på 10 planter, altså hvis det i gjennomsnitt er mer enn 2 voksne sikader per potetplante i juni.



Liten og stor kålflue

Til toppen av siden

Kontaktperson: Maria Björkman maria.bjorkman@bioforsk.no

Varslingsmodellen

Beskrivelse av stor og liten kålflue i finner du Plantevernleksikonet

Varslingsmodellen er basert på ukentlige observasjoner av egglegging hos kålflue. Observasjonene består av innsamling av sand fra basis av 10 planter og utvasking av egg ved oppflyting i vann. Tallene registerers i VIPS og gjennomsnittlig ant. egg per plante regnes ut. Observasjonene blir sammenlignet med skadeterskler og varsel blir beregnet. Det opereres med to varslingsmodeller basert på skadeterskel; en for nyplantet kål og en for kål eldre enn 4 uker. Varslingsmodellen gjelder for hodekål, blomkål og brokkoli.

Angrepet vil være forskjellig fra felt til felt og derfor anbefaler vi observasjoner i egen åker. Veiledning for registrering av egglegging hos kålflue  finner du her....

Sesongstart

Registrering av kålflueegg og kålfluevarslingen starter i april/mai avhengig av temperaturforholdene og tidspunkt for planting/såing av kålvekstene i det enkelte distrikt.

Tolkning av varsel

Grønne bokser betyr at skadeterskelen ikke er nådd og at det ikke er behov for å sette i verk bekjempelsestiltak.

Røde ruter på første nivå på varslingssidene betyr at minst en av modellene har gitt rødt varsel. På neste nivå vil du se hvilken av de to modellene (evt. begge) som gir rødt varsel.

Det produseres ingen gule varselbokser for denne modellen. Varsel går direkte fra grønt til rødt når skadeterskel overskrides.

Skadeterskelen for kål, blomkål og brokkoli de første 4 ukene etter planting er 14 egg per plante per uke. Etter 4 uker endrer skadeterskelen seg til 40 egg per plante per uke. Skadeterskler er ikke utviklet for andre kålvekster.

Varslingen skal angi riktig tidspunkt for behandling i forhold til skadeterskler. Hvis antall egg registrert overstiger skadeterskelen anbefales det behandling mot kålflue, dersom plantene er ubeskyttet. Husk behandlingsfrist! Vurder ut fra alder på dine planter om du skal følge varslet for nyplantet kål eller varslet for kål eldre enn 4 uker. Hvis frø av hodekål, blomkål, brokkoli eller rosenkål er beiset mot kålfluer, er det ikke nødvendig med behandling.



Liten kålflue

Til toppen av siden

Kontaktperson: Maria Bjørkman maria.bjorkman@bioforsk.no

Biologi

Liten kålflue har larver som ernærer seg på røttene hos mange korsblomstra vekster. I rotgrønnsaker som kålrot, nepe og reddik gnager larvene direkte i det spiselige produktet og kan gjøre stor skade. Også blomkål og kinakål er utsatt. Toleransen er noe større hos øvrige vertplanter. Larvene forpupper seg i jorda, går inn i et kvilestadium og overvintrer. Ut på vinteren er kvilen over og fluene klekker etter en viss varmesum på forsommeren. Etter klekking flyr fluene ut i kantvegetasjonen og tar til seg næring hos blomsterplanter for modning av eggene. Etter klekking går det 5-7 dager fram til egglegging og totalt 10-12 dager til de første larvene kan finnes i røttene. Eggene legges på jordoverflaten inntil vertplantene.

Liten kålflue
Liten kålflue (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)

Varslingsmodellen

Modellen er en svermetidspunktmodell, og gir informasjon om antatt tid for begynnende og fortsatt egglegging hos lita kålflue i kålvekster. I Nord-Norge vil stor kålflue normalt starte egglegging 10-14 dager etter liten kålflue. For Sør-Norge er det ikke en slik sammenheng.

Grunnlaget for varslingen er flere års observasjoner av begynnende egglegging i forhold til beregnet temperatursum. Basert på jordtemperaturer tilsier våre data en temperatursum på 160 graddager (døgngrader) med basistemperatur 4 ºC fram til begynnende egglegging. Basert på standard lufttemperaturer (temperatur målt 2 m over bakken) de samme stedene, ble begynnende egglegging registrert når temperatursummen passerte 210 graddager. Beregningene viste stor variasjon og varslingen vil dermed bare være rådgivende. Bruk av denne varslingsmodellen bør kombineres med direkte eggobservasjoner i åkeren for å få begrep om angrepsgraden også.

Graddager er her definert som summen av differansen mellom en basistemperatur på 4 ºC og gjennomsnittstemperaturen i døgnet for alle døgn med temperatur > 4 ºC dvs. ([døgnmiddeltemperatur{>=4} - 4 ºC] x antall dager).

Startdato: Startdato: Når det er telefritt/snøfritt etter 1. mars; dvs når jordtemperaturen på utvalgte stasjoner begynner å bevege seg over null. Seineste startdato ville være første gang middeltemp i jord(10 cm) for døgnet overstiger 4 grader.

Værdata: Historiske data og værprognoser (2 dagers). Temperatur: døgnmiddel. Døgnmidler minus 4 ºC summeres. 4 ºC er en teoretisk beregnet nedre temperatur for post-diapauseutvikling.

Oppdatering:Varsel beregnes tre ganger om dagen. Varsel beregnes ca kl 0730 og 0830 hver morgen, og værprognoser for påbegynt døgn og neste døgn blir brukt ved oppdatering av varsler. Varsel reberegnes ca kl 1630 for å oppdatere varslene med værdata for inneværende døgn.

Tolking av varsel

Grønne bokser: Ikke forventet egglegging. Temperatursum ikke oppnådd. Grønne bokser presenteres bare i perioden før forventet påbegynt egglegging. Etter det bare gule eller røde bokser.

Gule bokser: Vær observant, ut i åkeren og sjekk. Første gang ved oppnådd 140 dº (jordtemperatur) eller 185 dº (lufttemperatur). - Dette er ca to normale vårdager før forventet begynnende egglegging, og dette kan fungere som en sikkerhetsmargin.

Røde bokser: Forventet påbegynt egglegging. Første gang ved oppnådd 160 dº (jord) eller 210 dº (luft).

Grå bokser: Etter sluttdato for den enkelte stasjon.

Sluttdato: 1/7 for stasjoner i Sør-Norge (Trøndelag og sørover). 15/7 for stasjoner i Nord-Norge (Nordland og nordover)

Vær klar over at i områder med dekke (plast, enkel og dobbel fiberduk el. lign.) i tidligproduksjon (enten på samme jorde eller nabojorder) året før, kan eggleggingen starte tidligere på grunn av høyere jordtemperatur under dekket.

Fagansvarlig for varslingsmodellen er forsker Tor J. Johansen, Bioforsk Nord, Holt.



Kålfly  

Til toppen av siden

Kontaktperson: Annette Folkedal Schjøll annette.folkedal.schjoll@bioforsk.no

Varslingsmodellen

Varslingsmodellen er basert på nedre temperaturterskel for utvikling og krav til varmesum hos ulike stadier hos kålfly. Timesverdier av jord- og lufttemperaturer fra lokale værstasjoner blir hentet inn i modellen, og brukes i varmesumberegninger for å gi lokale varsler og prognoser om utviklingen hos kålfly. Modellen gir en oversikt over hvordan utviklingen hos kålfly har vært inntil dags dato, basert på værdata. Prognoser for videre utvikling de neste 5 døgn er beregnet ut fra 5-døgnsprognosene for temperaturen fra Meteorologisk institutt.

Parametre i modellen: Nedre temperaturgrense for utvikling  og varmesumkrav  for alle utviklingsstadier. 
Inndata: Timesverdier av jord- og lufttemperaturen (evt. justerte) fra lokal værstasjon. 
Beregnede verdier: Døgnmiddel og daglig varmesum og akkumulert varmesum .

 

Kålfly

Kålfly. (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)

Varsel om at kålflyet har nådd et visst utviklingsstadium går ut når varmesummen for de ulike utviklingsstadiene er oppnådd. Varsel om rett registreringstidspunkt og sprøytetidspunkt er knyttet opp til henholdsvis egg og larver i første og andre stadium (L1-L2). Temperaturer målt på valgt værstasjon er grunnlaget for beregningene.

Prognoser og varsel om videre utvikling gis på grunnlag av 2-døgnsprognosene for temperaturen fra Meteorologisk institutt.

Utdata: Varsel og prognose basert på varmesumberegninger. 


Modellen gir følgende varsler og prognoser:

  1. Riktig tidspunkt for å registrere egg - for å vurdere behovet for bekjempelse.

  2. Gunstig sprøytetidspunkt

Sesongstart

Varsling og prognoser for kålfly starter 1. mai.

Tolkning av varsel

Varslene og prognosene beregnes en gang i døgnet. 

  • Grønne ruter betyr at svermingen enda ikke har begynt, at egglegging er i gang, og at tidspunktet er gunstig for å vurdere bekjempelsesbehov ved å registrere egg (se Registrering av egg nedenfor). 
  • Røde ruter betyr at mesteparten av larvene er små, og at tidspunktet for bekjempelse med kjemiske midler er gunstig.
  • Gule ruter betyr at larvene begynner å bli store, og at det kan bli vanskelig å få god effekt av kjemiske midler. Men fordi egg kan bli lagt over en lang periode (4-10 uker) kan det finnes nye små larver, og behovet for en ny behandling bør vurderes  - eller at mesteparten av larvene er fullvoksne og i ferd med å forpuppe seg(sum graddager (døgngrader) > 557. Sprøyting er da uaktuelt. 

Tabellen med detaljerte historiske data og prognoser har disse kolonneoverskrifter med følgende betydning:

Sum DG: Akkumulert antall graddager (døgngrader) for sesongen (akkumulert varmesum). 
Dagens DG: Antall graddager (døgngrader) siste døgn (varmesum for siste døgn). 
Fase: Kålflyets beregnede utviklingsstadium. 
Status: Varsel om sverming, rett tidspunkt for eggregistrering og gunstig tidspunkt for sprøyting.

Utviklingsfaser 

Tabell 7. Utviklingsfaser for kålfly
Fase Forklaring av utviklingsstadium Symbol
Fase 1: Utvikling av overvintrede pupper fram til sverming
Fase 2 Begynnende sverming til begynnende egglegging
Fase 3: Begynnende egglegging til første larver i stadium 2.Registrer egg og vurder behov for tiltak
Fase 4: Første larver i stadium 2 til første larver i stadium 4. Mest små larver, beste sprøytetidspunkt
Fase 5: Første larver i stadium 4 til første larver i stadium 6. Mest store larver, beste sprøytetidspunkt passert
Fase 6: Store larver og pupper - for seint å sprøyte

Registrering av egg for å vurdere angrepsgrad: Registreringer bør gjennomføres 1-2 ganger pr. uke i så lenge gunstig tidspunkt for registrering av egg er varslet. Kålflyet legger egg i spredte kolonier, og det er derfor nødvendig å undersøke mange planter for å være sikker på å oppdage et angrep. Gå derfor systematisk gjennom åkeren og undersøk 50-100 planter med 10-20 skritts avstand. Se godt etter på undersiden av alle bladene, det er der eggene og de små larvene sitter. Ta med lupe. 

Det finnes ingen skadeterskel for angrep av kålfly. Derfor må hver enkelt vurdere behovet for bekjempelse ut fra egne erfaringer.

Detaljert omtale Kålfly finner du i Plantevernleksikonet



Gulrotflue

Til toppen av siden

Kontaktperson: Maria Bjørkman maria.bjorkman@bioforsk.no

Det foreligger to varslingsmodeller for gulrotflue i VIPS, en værbasert modell - Gulrotflue svermetidspunkt og en modell som baserer seg på observasjoner Gulrotflue observasjon.

Varslingsmodellen Gulrotflue observasjon

Denne varslingsmodellen er basert på ukentlige observasjoner av gulrotfluer på gule limfeller. Fellene er plassert i kanten av og midt i åkeren. Gulrotfluene blir talt opp, registrert i VIPS, og varsler blir gitt ut fra disse registreringene.

Sesongstart

Varsling av gulrotflue baseres på observasjoner som starter i mai.

Tolking av varsel

Grønne bokser betyr at ingen fluer er observert på de gule limfellene.

Røde bokser betyr at det er registrert 1 flue eller flere per felle pr uke.

Skadeterskel for gulrotflue i gulrot ved kjemisk tiltak er 1 flue pr. felle pr. uke. Ved bruk av dekke som tiltak må dette legges på før sverming (ved grønne ruter). For vurdering av skadeterskel for gulrotflue i rotpersille, knollselleri og pastinakk; ta kontakt med lokal rådgiver.

Midlene som er tilgjengelige mot gulrotflue virker best på de voksne fluene, både direkte når midlet treffer fluene, men aller helst indirekte ved at fluene kommer i kontakt med middelrester på plantene etter sprøyting. En slik "ettervirkning" kan vare opptil et par uker avhengig av værforholdene. Virkningen av middelrester i jorda er ubetydelig.

Varslingsmodellen Gulrotflue svermetidspunkt

Modellen er under testing. Det er god overenstemmelse mellom den værbaserte modellen og sverming de fleste stedene som har vært undersøkt, men svermingen har skjedd tidligere enn modellen viser enkelte steder.

Varslingsmodellen

Varslingsmodellen Gulrotflue svermetidspunkt er en finsk, værbasert modell. Modellen beregner tidspunkt for sverming av 1. generasjon av gulrotflue basert på akkumulering av graddager (døgngrader) over en basistemperatur på 5 ºC. Det er standard lufttemperatur (temperatur målt 2 m over bakken) som benyttes i modellen. Graddager er her definert som summen av differansen mellom en basistemperatur på 5 ºC og døgnmiddeltemperatur for alle døgn med temperatur >5 ºC dvs. summen av (døgnmiddeltemperatur - 5 ºC) fra 1. mars. Vær klar over at i områder med dekke (plast, enkel og dobbel fiberduk el. lign.) ved tidligproduksjon (enten på samme jorde eller nabojorder) året før, kan svermingen starte tidligere på grunn av høyere jordtemperatur under dekket.

Sesongstart

Varslingsmodellen Gulrotflue svermetidspunkt settes i gang 1. mars.

Tolking av varsel

  • Grønne ruter betyr at svermingen enda ikke har begynt
  • Gule ruter betyr at svermingen er i startfasen, at man må være obs på at det kan komme innflyvere i åkeren
  • Røde ruter betyr at svermingen er på sitt mest aktive
  • Grå ruter betyr at svermingen av 2. generasjon er over og varslingen er avsluttet

Fargesymboler som brukes ved presentasjon av varslene i VIPS
Fase Terskler for sverming Symbol
1. generasjon: < 260 graddager (døgngrader), sverming ikke påbegynt ennå
1. generasjon: > 260 graddager (døgngrader), begynnende sverming av 1. generasjon
1. generasjon: > 360 graddager (døgngrader), aktiv sverming av 1. generasjon
> 560 graddager (døgngrader), slutt på sverming av 1. generasjon
2. generasjon: > 800 graddager (døgngrader), begynnende sverming av 2. generasjon
2. generasjon: > 860 graddager (døgngrader), begynnende sverming av 2. generasjon
2. generasjon: > 960 graddager (døgngrader), slutt på sverming av 2. generasjon

Mer om Gulrotflue: Se Plantevernleksikonet



Håra engtege (Lygus rugulipennis) i grønnsaker

Kontaktperson: Tor J. Johansen tor.johansen@bioforsk.no

Biologi

Til toppen av siden

Håra engtege hører til insektordenen nebbmunner. Hovedskaden på grønnsaker består i stikking og suging (næringsopptak) i vekstpunkt på unge planter og redusert salgbar avling. Skadebildet er forstyrrelser i veksten og dannelse av flere bladfester i kålrot, beter og gulrot eller flere hoder i kålvekster. Tegene overvintrer som voksne i vegetasjonen utenfor åkrene. Det er den første innflygingen av voksne på forsommeren som er mest kritisk for grønnsakkulturene. Etter næringsopptaket flytter de fleste tegene over til andre vertplanter (særlig potet) for egglegging og andelen voksne avtar.

Håra engtege
Håra engtege Lygus rugulipennis (Foto: Erling Fløistad, Bioforsk)

Varslingsmodellen

Varslingsopplegget gjelder for grønnsakkulturer, og er basert på flere års observasjoner av innflyging og aktivitet i forhold til maksimumstemperaturer. Under 15 grader er det normalt liten aktivitet. NB. Varslingen er rådgivende og angir fare eller ikke fare for angrep ut fra temperaturforholdene. Lokale temperaturforhold i forhold til målestasjonen må tas hensyn til. Reelt angrep avhenger av etablert plantebestand, utviklingsstadium hos plantene og også størrelsen på tegebestanden. Denne kan variere fra år til år, blant annet som følge av overvintringsforholdene.

Varslingsmodellen startes 1. april.

Modellen bruker maksimumstemperatur ved beregning av risiko for angrep. Det brukes både historiske data og prognoser (1 dag fram i tid).

Varslet oppdateres tre ganger om dagen. Varsel beregnes ca kl 0730 og ca kl 0830, og vil da ha med data for dagen før, og værprognoser for påbegynt dag og for dagen etter. Varselet beregnes igjen ca kl 20.30, og blir da reberegnet med værdata for dagen i dag.

Tolking av varsel

Grønne bokser: Maksimumstemperaturen er under 15 grader. Grønne bokser presenteres i perioden før innflygingsbetingelsene er oppfylt, og dersom temperaturen faller under 10 grader etter at det har vært presentert gule eller røde varsler. I denne perioden er det ingen fare for angrep.

Gule bokser: Første gang den 3. dagen med 15 grader eller mer (trenger ikke være sammenhengende dager), og deretter på dager med maksimumstemperatur mellom 10 og 15 °C. Vær på vakt. Tegene kommer fram fra overvintringsstedene og er klare til innflyging, - eller de er lite aktive i feltet pga. lave temperaturer.

Røde bokser: Første gang ved mer enn 3 dager (altså 4. dag) med maksimumstemperaturer over eller lik 15 grader over en periode (trenger ikke være sammenhengende dager). Dersom det fortsetter med maksimumstemperatur på 15 °C eller mer påfølgende dag, fortsetter rødt varsel. Blir det ikke maksimumstemperatur over eller lik 15 °C påfølgende dag, går varsel over til gult. Deretter blir det rødt varsel på dager med temperaturer større eller lik 15 °C (ikke nødvendig med 3 dager etter at det første røde varsel har inntruffet). Rød boks angir at tegene allerede har hatt betingelser for innflyging i feltene, og forventes å ha stor aktivitet i feltene på dager med temperaturer lik eller større enn 15 grader. Fare for angrep ved etablert plantebestand (utplantet eller sådde kulturer etter at varige blad er utviklet).

Grå bokser: Etter sluttdato for varslet ved den enkelte stasjon.

Sluttdato for varsel: 15/6 for stasjoner sør for Saltfjellet, 1/7 for stasjoner nord for Saltfjellet. Etter datoene for avslutning av varslene vil det normalt være liten fare for angrep av Håra engtege i grønsakkulturer.



Mer om Håra engtege finner du i Plantevernleksikonet



Korn og oljevekster


Brukerveiledning for varslingsmodeller

Blomstringsmodell i havre er utviklet av Anne-Grete Roer Hjelkrem, mens de øvrige modellene er utviklet av Oleif Elen

Varsel for sjukdommer beregnes ut fra informasjon om været, art/sort, dyrkingsforhold og eventuelle angrep ute i åkeren. Ved å skrive inn en del informasjon om egen åker (åkre/felter) kan du her beregne varsel om fare for angrep. For sjukdommene byggbrunflekk og grå øyeflekk i bygg er det nødvendig at du har gjort noen opptellinger av angrep ute i åkeren (se skjema ) og veiledning før du starter varselberegning. For de andre sjukdommene beregnes varsel ut fra dyrkingsforhold og værdata.

Før du starter, kan det være greit å ha tilgjengelig informasjon om aktuell kornart/sort, sådato, fjorårets kultur, eventuell dato for pløying for aktuelle åkre/felter. Du trenger også å vite hvilken værstasjon som er aktuell for deg.

Ved seinere varselberegninger kan det være aktuelt å legge inn informasjon om sprøyting mot sopp (dato for sprøyting, hvilket preparat, dosering og på hvilket stadium sprøyting er utført).

Tabell 8. Oversikt over kultur og sjukdommer det kan beregnes varsler for.
Kultur Sjukdom Registreringer som må legges inn for beregning av varsel
Vårhvete Bladflekksjukdommer Værstasjon, sådato, sort, forgrøde
Vårhvete Mjøldogg (under uttesting) Værstasjon, sådato, sort, antall angrepne blad
Høsthvete Bladflekksjukdommer Værstasjon, sådato, sort, forgrøde
Høsthvete Mjøldogg (under uttesting) Værstasjon, sådato, sort
Bygg Byggbrunflekk Værstasjon, sådato, sort, antall angrepne blad
Bygg Grå øyeflekk Værstasjon, sådato, sort, antall angrepne blad
Havre Blomstringsmodell for DON i havre Værstasjon og sådato
Oljevekster Storknolla råtesopp Værstasjon, sådato


Bladflekksjukdommer i hvete

Kontaktperson: Andrea Ficke andrea.ficke@bioforsk.no

Varslingsmodellen

Varslingsmodellen lager en tilvekstkurve for bladflekksjukdommer med meteorologiske data som grunnlag. Dessuten tar modellen hensyn til sådato, sort, vekstskifte og jordarbeiding. For hver dag øker sjukdommen noe, avhengig av nedbørsmengde og -hyppighet. Modellen kjøres bare på grunnlag av værdata fordi det er vanskelig å gjøre sikre observasjoner av hveteaksprikk før aksskyting, men for å inkludere hvetebladprikk (Septoria tritici) og hvetebrunflekk (DTR) (Drechslera tritici-repentis) i samme modell, har vi lagt inn muligheter for å beregne alle tre sjukdommene i samme modell. Det er gjort ved at prosent angrepne blad av de to sistnevnte sjukdommene kan legges inn. Er det ikke angrep av hvetebladprikk og hvetebrunflekk, er det ikke nødvendig å legge inn prosent angrepne blad.

Varslingsmodellen blir hver dag sammenliknet med en terskelverdi som også vokser fra dag til dag. Dersom den observerte eller varslede sjukdomsverdien er større enn terskelverdien, blir det gitt varsel om at sprøyting med et soppmiddel bør vurderes. Terskelverdien gir et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap pga. sjukdom og gjennomsnittlige sprøytekostnader.

Sesongstart

Varsling for bladflekksjukdommer i hvete starter når plantenes utviklingsstadium (BBCH) er på omkring 32. Tidspunktet vil variere med såtid og temperatur etter såing for vårhvete og for høsthvete med start av vekstsesongen om våren og temperaturen i perioden etter.

Tolking av varsel

Varslene vises som diagram og som tabell. Svart linje viser beregnet sjukdomsverdi og rød linje viser økonomisk skadeterskel. Prikkede linjer er beregnet etter værprognoser. Når den svarte linjen krysser den røde og blir liggende over denne, bør behandling med soppmiddel vurderes.
Tabellen med detaljerte varsler har disse kolonneoverskrifter med følgende betydning:

Dato og tid: - Dag og tidspunkt
Antall angr.bl.: - Antall sjuke blad av 100, beregnet verdi
Terske antall angr. blad: - Beregnet terskelverdi som antall sjuke blad av 100
%Angr. Bladareal: - Beregnet sjukdomsangrep som % bladareal
Terskel, %angr. bladareal: - Terskel beregnet som % bladareal
Status: - Varselsymbol for infeksjonsfare

Grå øyeflekk

Til toppen av siden

Kontaktperson: Andrea Ficke andrea.ficke@bioforsk.no

Varslingsmodellen

Varslingsmodellen lager en tilvekstkurve for grå øyeflekk med meteorologiske data som grunnlag og det er nødvendig å legge inn data for angrep av sjukdommen for at varselet skal beregnes (telle opp hvor mange blad av 100 som har grå øyeflekk). Dessuten tar modellen hensyn til sådato, sort, vekstskifte og jordarbeiding. For hver dag øker sjukdommen noe, avhengig av nedbørsmengde, luftfuktighet og temperatur.

Varslingsmodellen blir hver dag sammenliknet med en terskelverdi som også vokser fra dag til dag. Dersom den observerte eller varslede sjukdomsverdien er større enn terskelverdien, blir det gitt varsel om at sprøyting med et soppmiddel bør vurderes. Terskelverdien gir et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap pga. sjukdom og gjennomsnittlige sprøytekostnader.

Sesongstart

Varsling for grå øyeflekk starter fire uker etter såing og er avhengig av at sjukdomsdata blir lagt inn av brukeren.

Tolking av varsel

Varslene vises som diagram og som tabell. Svart linje viser beregnet sjukdomsverdi og rød linje viser økonomisk skadeterskel. Prikkede linjer er beregnet etter værprognoser. Når den svarte linjen krysser den røde og blir liggende over denne, bør behandling med soppmiddel vurderes.

I tabellen som ligger nedenfor diagrammet er det samme framstilt på en annen måte. Grønne ruter viser at forventet angrep er mindre enn terskel. Når ruta er rød bør sprøyting med soppmiddel vurderes.

Tabellen med detaljerte varsler har disse kolonneoverskrifter med følgende betydning:

Dato og tid: - Dag og tidspunkt
Antall angr.bl.: - Antall sjuke blad av 100, beregnet verdi
Terske antall angr. blad: - Beregnet terskelverdi som antall sjuke blad av 100
%Angr. Bladareal: - Beregnet sjukdomsangrep som % bladareal
Terskel, %angr. bladareal: - Terskel beregnet som % bladareal
Status: - Varselsymbol for infeksjonsfare

Les mer om grå øyeflekk i Plantevernleksikonet



Blomstringsmodell i havre

Til toppen av siden

Kontaktperson: Ingerd Skow Hofgaard ingerd.hofgaard@bioforsk.no

I de senere år er det registrert en økende forekomst av deoxynivalenol (DON) i norskprodusert korn. Dette mykotoksinet (soppgift) produseres av Fusarium graminearum og Fusarium culmorum - sopper som forårsaker kornsjukdommen «aksfusariose». Risikoen for aksfusariose og utvikling av DON i korn øker særlig ved fuktig vær i kornplantenes blomstringsperiode (se tabellen nedenfor).

Fungicid-behandling under blomstring av kornet har vist seg i gjennomsnitt å halvere forekomsten av DON i høsta korn. I Norge er Proline og Delaro (virksomt stoff protiokonazol) godkjent brukt til bekjemping av aksfusariose i korn.

Aksfusariose- beregning av blomstring i havre

Aksfusariose- beregning av blomstring i havre

Tabellen viser antatt risiko for utvikling av deoxynivalenol (DON) i korn. OBS! Mais som forgrøde gir betydelig økt risiko. Tabellen er hentet fra Bioforsk TEMA nr 5 2013.

Bioforsk ønsker å kartlegge hvilke vær- og dyrkingsforhold som øker risikoen for utvikling av mykotoksiner i korn. For å kunne gjennomføre dette har vi behov for et stort datagrunnlag. Vi setter derfor stor pris på om havre og hvetedyrkere kan registrere dyrkingsopplysninger for innleverte kornpartier (korndata.no)



Byggbrunflekk

Til toppen av siden

Kontaktperson: Andrea Ficke andrea.ficke@bioforsk.no

Varslingsmodellen

Varslingsmodellen lager en tilvekstkurve for byggbrunflekk med meteorologiske data som grunnlag og det er nødvendig å legge inn data for angrep av sjukdommen for at varselet skal beregnes (telle opp hvor mange blad av 100 som har byggbrunflekk). Dessuten tar modellen hensyn til sådato, sort, vekstskifte og jordarbeiding. For hver dag øker sjukdommen noe, avhengig av nedbørsmengde og - hyppighet.

Varslingsmodellen blir hver dag sammenliknet med en terskelverdi som også vokser fra dag til dag. Dersom den observerte eller varslede sjukdomsverdien er større enn terskelverdien, blir det gitt varsel om at sprøyting med et soppmiddel bør vurderes. Terskelverdien gir et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap pga. sjukdom og gjennomsnittlige sprøytekostnader.

Tolking av varsel

Varslene vises som diagram og som tabell. Svart linje viser beregnet sjukdomsverdi og rød linje viser økonomisk skadeterskel. Prikkede linjer er beregnet etter værprognoser. Når den svarte linjen krysser den røde og blir liggende over denne, bør behandling med soppmiddel vurderes. I tabellen som ligger nedenfor diagrammet er det samme framstilt på en annen måte. Grønne ruter viser at forventet angrep er mindre enn terskel. Når ruta er rød bør sprøyting med soppmiddel vurderes.

Tabellen med detaljerte varsler har disse kolonneoverskrifter med følgende betydning:
Dato og tid: - Dag og tidspunkt
Antall angr.bl.: - Antall sjuke blad av 100, beregnet verdi
Terske antall angr. blad: - Beregnet terskelverdi som antall sjuke blad av 100
%Angr. Bladareal: - Beregnet sjukdomsangrep som % bladareal
Terskel, %angr. bladareal: - Terskel beregnet som % bladareal
Status: - Varselsymbol for infeksjonsfare

Les mer om byggbrunflekk i Plantevernleksikonet





Storknolla råtesopp

Til toppen av siden

Kontaktperson: Andrea Ficke andrea.ficke@bioforsk.no

Varslingsmodellen

Varslingsmodellen beregner faren for angrep ut fra plantenes utviklingsstadium, hvor lenge det er siden det ble dyrket oljevekster eller erter, angrepsgrad sist det ble dyrket mottakelige vekster, tetthet i bestand, vanning, nedbør de siste 14 dagene (kan legges inn eller hentes automatisk fra nærmeste værstasjon) og nedbørsvarsel fra aktuell valgt værstasjon (5-dagers varsel). Fare for angrep angis som lav, middels eller høy.

Mer om Storknolla råtesopp finner du i Plantevernleksikonet



Skadedyr i korn og oljevekster

Til toppen av siden

Rapsglansbille

Kontaktperson: Maria Björkman maria.bjorkman@bioforsk.no
Ansvarlig for resistensvarsel: Nina Svae Johansen nina.johansen@bioforsk.no

Om rapsglansbille

Les mer om rapsglansbille i Plantevernleksikonet. og i artikkelen Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2015.

Resultater fra tidligere års resistensvarsler finner du her: 2011, 2012, 2013 2014

Skadeterskel - registrering av rapsglansbille i åker

Ved å registrere antall rapsglansbiller i åkeren ved forskjellige utviklingsstadier av kulturen, er det mulig å vurdere bekjempelsesbehovet. Ofte er det mest biller i kanten av åkeren, så sjekk også plantene innover i åkeren. Du kan gjøre opptellingen slik: Tell opp biller på minst 50 tilfeldig fordelte planter. Ta første opptelling i kanten av åkeren. Gå deretter i en rett linje innover i feltet. Stopp med 10 meters mellomrom og plukk 5 planter ved hvert stopp. Hvis du rister plantene over en lys plastboks eller liknende er det lett å telle opp antall biller.

Følgende skadeterskel brukes:

Tabell 9. Skadeterskel for rapsglansbille - registrering av rapsglansbille i raps/rybsåker
Plantestadium Antall rapsglansbiller
Tidlig knoppstadium 0,5-1,0 i gjennomsnitt per plante
Middels tidlig knoppstadium 1-2 i gjennomsnitt per plante
Sent knoppstadium 2-3 i gjennomsnitt per plante


Havrebladminerflue

Til toppen av siden

Kontaktperson: Maria Björkman maria.bjorkman@bioforsk.no

Om havrebladminerflue

Les mer om havrebladminerflue i Plantevernleksikonet og i artikkelen Når skal jeg bekjempe havrebladminerflue? (Samvirke nr 4 2009, s 52-53)

Skadeterskel - registrering av skade av havrebladminerflue i åker

Ved å registrere skade av havrebladminerflue i åkeren like før flaggbladet kommer til syne, er det mulig å vurdere bekjempelsesbehovet. Følgende skadeterskel brukes:

Tabell 10. Skadeterskel for havrebladminerflue - registrering av skade i åker
Plantestadium Skade
Like før flaggbladet kommer til syne Både næringsstikk på de øvre bladene OG et stort minert areal på de nedre bladene (22 % minert areal)
Angrep av havrebladminerflue

Tegningen over viser 10%, 20%, 30%, 40% og 50% skade på havreblad forårsaket av havrebladminerflua. Hvis en før flaggbladet kommer til syne ser næringsstikk på de øvre bladene OG et minert areal på over 22 % på de nedre bladene kan en vurdere bekjempelsestiltak.

Det anbefales å sprøyte mot havrebladminerflue like før flaggbladet kommer til syne, men bare dersom det da er både næringsstikk på de øvre bladene (det betyr at angrepet fortsatt er under utvikling) og et stort minert areal på de nedre bladene (22 % i 2009).



Kornbladlus

Til toppen av siden

Kontaktperson: Maria Björkman maria.bjorkman@bioforsk.no

Om bladlus

Bladlus er små insekter med eggformet kropp, tynne bein og to rørlignende utvekster (kalt ryggrør) på ryggsiden av bakkroppen. Det forekommer både vingete og uvingete individer. På korn er det først og fremst havrebladlus og kornbladlus som har økonomisk betydning. Begge artene er utbredt over hele landet. Mer informasjon finner du i Plantevernleksikonet, og i artiklene Bladlus på korn (Grønn kunnskap e, Vol.7 Nr. 104 2003), og i Norsk landbruk 06/08.

Skadeterskel - registrering av kornbladlus i åker

Ved å registrere antall kornbladlus i åkeren ved forskjellige utviklingsstadier av kornet, er det mulig å vurdere bekjempelsesbehovet. I praksis foregår dette ved registrering av antall kornbladlus på plantene i en diagonal over feltet (100 m). Man teller antall bladlus per plante, eller observerer om det er kornbladlus eller ikke, på 100 planter eller strå fordelt på 20 steder. Det registrerte antallet kornbladlus sier noe om faren for skade i kornåkeren og behovet for bekjempelse. Følgende skadeterskel brukes:

Tabell 11. Skadeterskel for kornbladlus - registrering av kornbladlus i åker
Plantestadium Antall kornbladlus
Ved skyting Mer enn 3 bladlus per strå eller 60 % av stråene med bladlus
Ved avsluttet blomstring 10 bladlus per strå eller 90 % av stråene med bladlus
På melkestadiet 15 bladlus per strå eller 95 % av stråene med bladlus
Bare de bladlusene som sitter på flaggbladet og i akset regnes med



Havrebladlus

Til toppen av siden

Kontaktperson: Maria Björkman maria.bjorkman@bioforsk.no

Skadeterskel - eggregistrering på hegg om våren

Havrebladlus har tvungent vertskifte mellom hegg som vintervert, og korn og gras som sommerverter. Ved å registrere bladlusegg på hegg, er det mulig å gi en prognose for angrep av bladlus i kornåkre kommende sesong. I praksis foregår dette ved at egg på knopper/innsamlede kvister telles. Det registrerte antallet egg gir indikasjon på mengden bladlus i området kommende sesong, og dermed faren for skader i kornåkre. Følgende skadeterskel brukes:

Tabell 12. Skadeterskel for havrebladlus - eggregistrering på hegg
Antall egg pr 10 knopper Fare for skader på grunn av havrebladlus
0-1 egg liten fare
2-5 egg middels fare
Mer enn 5 egg stor fare

Innsamling av heggekvister gjøres av Norsk landbruksrådgiving og Bioforsk. Registrering og telling av bladlusegg gjøres av Bioforsk Plantehelse i februar. Resultatene blir publisert etter hvert som de er klare.

Resultatene fra eggtelling i 2015 finner du her ..

Resultater fra tidligere års tellinger finner du her: 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007



Skadeterskel - registrering av havrebladlus i åker

Ved å registrere antall havrebladlus i åkeren ved forskjellige utviklingsstadier av kornet, er det mulig å vurdere bekjempelsesbehovet. I praksis foregår dette ved registrering av antall havrebladlus på plantene i en diagonal over feltet (100 m). Man teller antall bladlus per plante, eller observerer om det er havrebladlus eller ikke på 100 planter eller strå fordelt på 20 steder. Det registrerte antallet havrebladlus sier noe om faren for skade i kornåkeren og behovet for bekjempelse. Følgende skadeterskel brukes:

Tabell 13. Skadeterskel for havrebladlus - registrering av havrebladlus i åker
Plantestadium Antall havrebladlus
Busking Mer enn 5 bladlus per strå eller 60 % av stråene med bladlus
Skyting 10 bladlus per strå eller 85 % av stråene med bladlus
1-2 uker etter skyting 15 bladlus per strå eller 95 % av stråene med bladlus
Bladlus på hele planten regnes med. Dette er spesielt viktig på buskingsstadiet - sjekk helt nederst på planten!



Ugras i korn:VIPS Ugras

Til toppen av siden

Kontaktpersoner: Jan Netland jan.netland@bioforsk.no
Kirsten Tørresen kirsten.torresen@bioforsk.no


Beslutningstøttesystem for ugrassprøyting i korn uten eller med gras/kløver gjenlegg. Dette er et dansk system tilpasset norske forhold i samarbeid med Aarhus Universitet.
Applikasjonen startes her ..
Dokumentasjon på dansk finnes her:




Mål, vekt og definisjoner

Tabell 14. Mål, vekt og definisjoner som brukes i VIPS
Symbol Forklaring
m meter
mm millimeter = 0,001 m
cm centimeter = 0,01 m
m2 kvadratmeter
daa dekar = 1000 m2
ha hektar = 10 000 m2
m3 kubikkmeter
l, L liter = 0,001 m 3
ml mililiter = 0,001 l
kg kilogram
t tonn = 1 000 kg
ºC grad celsius
graddager sum av (døgnmiddel - basistemperatur) når døgnmiddel >= basistemperatur. (tidligere også kalt døgngrader)
J joule, 1J = 1 Ws
kWh kilowattime = 3 600 000 000 J
W watt 1 W = 1 J/s = VA
kW kilowatt = 1 000 W

Delvis hentet fra http://www.ssb.no/standardtegn.html.

VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) er utviklet av NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Rådgivningstjenesten registrerer angrep av skadegjørere i felt, mens NIBIO leverer værdata og tar seg av utvikling, drift og vedlikehold av systemet. Meteorologisk institutt leverer værprognoser som brukes i varslingsmodellene. Samarbeidspartnerne har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Gi tilbakemelding

Ansvarlig for VIPS: Berit Nordskog


I 2015 omfatter tjenesten beregning av behandlingsbehov mot ugras i vårkorn og høstkorn, varsling av bladflekksjukdommer i hvete, byggbrunflekk og grå øyeflekk i bygg, storknolla råtesopp i oljevekster, tørråte i potet, salatbladskimmel, løkbladskimmel, selleribladflekk, stor og liten kålflue, kålfly, håret engtege, gulrotflue, epleskurv, eplevikler og rognebærmøll. VIPS inneholder skadeterskler for vurdering av bekjempingsbehov mot potetsikade i potet, bladlus og havrebladminérflue i korn og rapsglansbille i oljevekster. Tjenesten omfatter også meldinger om overvåking av skadegjørere, fagmeldinger og driftsmeldinger.

VIPS inneholder i tillegg linker til andre nyttige verktøy, som Grovfôrmodellen, Sprøyteteknikk og Plantevernleksikonet.


Logo NIBIO Logo Norsk landbruksrådgivning Logo Meteorologisk institutt
Lukk
Vår nettside bruker cookies for å håndtere innlogging og brukerstatistikk. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette, eller finn ut hvordan du kan håndtere cookies på dine enheter.